HOME

Artikler/ bygge prosjekter

Blogger om lyktebygging

Lyktedeler med beskrivelse

Download

Kontakt info

Andre DIY PROSJEKTER

Grunnkurs for lyktebyggeren

Grunnkurs for lyktebyggeren

I fire artikler skal vi gå i dybden på oppbygning og forskjellige funksjoner som brukes i forskjellige dykkelykter. Vi skal prøve å vise fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene og prøve å få deg litt mer klok på hvordan du kan bygge eller reparere din egen lykt!


Artikkel 1 – Strøm og lysmåing.

Artikke 2 – Batterityper, lyskilder og reflektorer

Artikkel 3 – Brytere, frontglass, kabler og gjennomføringer

Artikkel 4 – Materialvalg




Artikkel 3 – Brytere, frontglass, kabler og gjennomføringer


Bryter

Det finnes mange forskjellige bryterløsninger rundt om hvis vi ser på fabrikklagde lykter.

Vi skal se på de forskjellige løsningene.


Vippe bryter

Fordeler her er; enkel å montere treger bare et hull, krever liten kompetanse for å sette sammen, kan takler store strømstyrker (A).

Minus er; ofte store og lite plasserings vennlige i mindre lykter, krever hull og trenger en vanntett kappe rundt selve vippehode. Bryteren kan også lett bli slått på ved et uhell dersom du ikke lager en kappe rundt.

Her har vi to momenter som kan skape lekkasje i lykta.

* kan få hull i vipperbryter kappen,

* Kappen tetter ikke bra nok slik at vann kommer inn.


Micro switch

Fordeler; Den er liten og kan takle store strømstyrker (A), legges inn i selve lykta.

Ulemper; trenger hull gjennom lykta for å få utløst bryter armen, krever en del for å få til vanntett gjennomføring.


Magnetbryter

Her der det tre hoved komponenter som blir brukt.


1 Magnet: Neodymium magnet det eneste som duger de ruster ikke og er sterke nok til å bli brukt selv gjennom tykke materialer.


2 Relee: Her er det mye å velge imellom, man burde velge en som er liten og sterk nok til å takle den A lyskilden bruker pluss litt til. Mindre den er jo mer plass får man i lykta.


3 Tungelement: Dette er selve bryteren i magnetbryter prinsippet. Den fungerer med at man setter en magnet over slik at de to metallarmene inni i tungelementet slår seg sammen og danner en sluttet krets til releet og får releet til å lukke seg. Disse tåler ikke høy A derfor bruker man et relee.


Fordeler: Er absolutt vanntett, har ingen gjennomføring, kan lages for å takle høyere strømstryke (A) en andre bryterløsninger, dette avhenger av releet! Tar normalt liten plass.

Ulemper : Må ha relle, og det kan skape litt hodebry med lodding og kopplings skjema.


Vribryter inkorporert i lykhode

Mange små lykter bruker gjerne denne løsingen da den er inkorporert i lykthode du skrur av/på med å vri på lykthode eller baklokket


Fordeler: Tar ikke noe plass siden den allerede er en del av lykta som baklokk eller lykthode.

Ulemper: Blir oftest tunge å skru på under trykk. Bevegelser i o-ringen under skruing kan føre til lekkasje. Noen lykter med denne typen bryter må man skru ut for å skru av noe jeg ikke synes er en gunstig retning, siden trykket kan skru på lykta under dykket, samt at man kan risikere å skru av hele lykthode under dykket når man skal skru av lykta. De lyktene som er omvendt gjenga er bedre slik, siden de ikke er like enkle å drukne eller at trykket skal skru dem på under dykket.


Glidebryter

Blir brukt i noen lykter der man har gjennomføring av en arm som sklir over et kretskort eller lignende med gullflate. Gjennomføringen er mye av den samme som på en micro switch. Så har de samme ulempene som micro switch. I tillegg tåler den ikke stor strømstyrke (A).



Frontglass

Glasset er en stor utfordring, det skal tåle trykk, ikke bli påvirket av varme og kulde forskjellen når lykta er i bruk. I enkelte lykter blir det brukt akryl og pleksiglass, dette er i hovedsak brukt i billige lykter der maks trykket ofte blir satt til 60meter og lys kilden ikke er for ekstrem.


Hovedtypen av glass

Borsilikatglass, tåler varme/kulde forskjellen veldig bra dette er det samme glasset som blir benyttet i ildfaste former i glass og kaffekanne i glass. Her byttes noe av natriumkarbonat ut med boroksid (B2O3), og noe av kalsiumkarbonat erstattes med aluminiumoksid (Al2O3). Pyrex® er borsilikatglass.


Sodaglass blir brukt i reagensrør og mye i teknisk utstyr, er klar og takler varme bra.

Vanlig vindusglass kan brukes, men er inneholder en del jern og blir litt grønn av den grunn, dette for å hindre at alt du har i huset ikke skal bli solbleket!


Tykkelsen på glasset man skal bruke er avhengi av vanntrykket og diametren på lykta.

Selve kuttinga av glass skjer med vannskjæring man får da et nøyaktig snitt og man kan designe glasset akkurat den diametren man vi ha. Bruker man for tykke glass kan temperatur forskjellen mellom innvendig og utvendig bli for stor og glasset kan sprekke. Vanligvis passer 5 mm tykkelse greit.



Kabeltyper

Dette emne er vel noe av det mest diskuterte på nett inne lykt bygging. Det finnes hundrevis av forskjellige kabler som egner seg i mer eller mindre grad jeg kommer bare til å ta for meg de jeg mer duger til sitt bruk ellers er valget fritt. Husk at kvadraten i kabelen må være stor nok i forhold til pæren du skal bruke.


Kable til hid

Det er blitt diskutert litt fram og tilbake om man trenger en spesialkabel til hid siden man får 25000V i tenning øyeblikket. jeg vil si at det er nødvendig for faren for overslag er stor og et støt fra 25000V kjenner du. Gå til innkjøp av en kabel som er myk og takler høy V. Et lite tips hvis du har ballast og tenner i cannistre ikke bruk lengre kabel en 1,20m siden man kan få problemer med å tenne lykta.


Kabel til halogen og led.

Halogenlykt kabel krever ikke store spesifikasjonen bare den er tykk nok til tette i kabegjennomføringsnippelen. De fleste kabler som man bruker til el verktøy 3 el 2 ledere fungere, de er myke og billige i innkjøp. Hvis man vil ha en skikkelig kabel som tåler det meste av påkjenninger så er roflex 4x1,5mm å anbefale.



Kabel gjennomføring


Cannister lykter eller beholder lykter som de blir kalt bruker en egen beholder til batteriet og en kabel til lykthode. Dette for å minske vekten på lykhode, og gjøre at man kan ha større batteri pakke med seg. Siden vi her må ha en kabel mellom batteribeholderen og lykthode må vi ha en vanntett kabel gjennomføring. Her er det en del forskjellige typer ute og går på markede både i plast og metall med og uten kabel avlasting. Kabelavlastning er å anbefale da dette sparer kabelen.


Plast gjennomføringer

De er oftest billigere en de i metall, men har noen ulemper man ikke kan se bortefra; de tåler langt mindre, spesielt i kulde kan disse sprekke og støt og slag tåler dem dårlig. De finnes både med og uten kabelavlasting.


Metall gjennomføring

Disser er de beste tåler det meste, men er dyrere. Finnes med og uten kabel avlasting. Tåler normalt mye høyere trykk en de i plast. Agro nipler er å anbefale siden disse har 2 tetteflater til kabelen og er mye brukt bland DIY byggere og kjennte lykt produsenter som Halycon ,Salvo osv..


Limet gjennomføring

Noen produsenter har klamret seg til denne kabel gjennomføringsmetoden

Ulempene er mange og er ikke å anbefale.

*Det er vanskelig å skifte kabel.

* Vanskelig og få skikkelig trykktett.

* Faren for kabelbrudd er stor.

*Mye klin.